Viktigheten av et stabilt blodsukker
May 28, 2022
Først litt om hormoner
I kroppen finnes det ulike celletyper som er spesialisert til å utføre bestemte oppgaver i kroppen. Her er det to systemer som sørger for kommunikasjon mellom celletypene. Det endokrine systemet og nervesystemet.
Nervesystemet sørger for rask kontroll, som fører til bevegelse når vi ønsker det. Sanseinntrykk og det mentale er knyttet til nervesystemet.
Det endokrine systemet sender signaler med noe som heter hormoner rundt sammen med blodet slik at alle deler i kroppen kan motta beskjeden. Det er kun de celletypene som har en mottaker for det spesifikke hormonet som kan motta beskjeden.
Det endokrine systemet arbeider mer langsomt og er mindre presist enn nervesystemet. Virkningen av en økt hormonutskillelse (insulin i dette tilfelle) kan være langvarig.
Hva er insulin?
Insulin er et peptidhormon. Det dannes i bukspyttkjertelen. Utskillelse av insulin er først og fremst styrt av glukosenivået i blodet. Øker innholdet av glukose i blodet vil dette stimulere utskilles av insulin og senkes hvis nivået blir lavere. Det samme gjelder når konsentrasjonen av enkelte aminosyrer øker og synker. Det betyr at karbohydrater og aminosyrer(protein) stimulerer utskillelse av insulin.
Insulin produseres hele tiden, men ca. 50% av insulinet som blir utskilt er ikke stimulert av maten vi spiser. Vår metabolisme er avhengige av insulinet sammen med andre hormoner som glukagon, adrenalin og veksthormon. Så vi er faktisk avhengig av insulin hele døgnet.
Den viktigste oppgaven til insulin er å stimulere cellene til opptak av næringsstoffer etter at du har spist. Insulin er nødvendig for liv og uten dette vil ikke cellene i kroppen vår få næring. Men det er også noen negative sider med dette.
I dag har mange ustabilt blodsukker som gjør at insulinnivået er høyt. Det fører til mange negative konsekvenser for kroppen vår.
Kostholdet har endret seg mye de siste tiår og dette har ført til et høyere inntak av karbohydrater, tilsatt sukker og mindre fett. Vi spiser mer rask energi som kaffe og sjokolade noe som har ført til at flere har et ustabilt blodsukker, blir insulinresistens og utvikler diabetes type 2.
Insulin har også til oppgave å lagre fett. Det er mange som mener at økt inntak av karbohydrater er årsaken til vektøkning. Vi har jo spist mindre fett, men til tross for dette har vekten gått opp i den generelle befolkningen. Insulin er nødvendig for lagring av overskuddsenergi til fett.
Så hvilken mat er det som stimulerer insulin? Du har sikkert hørt om GI(glykemis indeks) og dette sier noe om hvor mye blodsukkeret blir påvirket av maten vi spiser. Det som er spennende er hvor mye insulin en matvare eller et helt måltid påvirker utskillelsen av insulin.
Dette kan varierer mellom ulike matvarer, men en hovedregel er at karbohydrater og store mengder protein gir økt blodsukker og utskilles av insulin.
Hva er farlig med forhøyet insulin?
Det er viktig å huske at uten insulin, så dør man. Før i tiden før man fikk insulin ved diabetes type 1, så var dette ofte ensbetydende med en langsom død.
Ser man på dette i et evolusjonsperspektiv så har høyt blodsukker sjelden vært et problem. Det var nok bare i sesongen for bær, grønnsaker og frukt at blodsukkeret steg noe særlig. Det har vært en del studier på naturfolk hvor de stort sett inntok animalsk føde. Det som ofte går igjen er at disse folkeslagene var friske og ikke hadde noen av de sykdommene vi plages med i dag.
Ønsker du lese mer om dette anbefaler jeg å gå inn på Weston Price sin side. Klikk HER
Det som er typisk for naturfolk og folk som blir gamle i dag er følgende :
1. Lave verdier på blodsukker
2. Lave verdier på triglyserider
3. Lave verdier på insulin
Hvis man tar en blodprøver hos legen og får svar på at triglyseridene er høye, betyr ofte dette at man har et karbohydratrikt kosthold. Det samme gjelder høyt blodsukker og insulin. Det er dette som muligens er kjernen til dagens livsstilssykdommer. Og her snakker jeg om diabetes 2, overvekt, hjerte/karr sykdommer og kreft.
Insulinresistens
Hvis man spiser et kosthold med mye karbohydrater, stiger insulinet. Hvis dette skjer kontinuerlig gjennom dagen, vil kroppen prøve å beskytte seg selv mot det høye insulinet.
Jeg bruker et eksempel slik at du kanskje kan forstå det litt lettere :
Du begynner å få dårlig hørsel og du ber den som snakker til deg om å snakke høyere og høyere noe som igjen gjør at du får enda dårligere hørsel på sikt. Henger du med?
Det som skjer videre er at det etter hvert blir vanskelig å snakke til deg, fordi hørselen din er så dårlig. Man må nå skrike til deg for å oppnå kontakt. Hvis man ser dette i sammenheng med insulin, så vil kroppen pøse på med mer og mer insulin, ettersom kroppen reagerer mindre og mindre på insulinet.
Det som skjer på sikt er at kroppen må produsere større mengder insulin for å holde blodsukkeret under kontroll. Og over tid vil dette føre til at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og diabetes 2 er et faktum.
Håper du henger med så langt. Det første som skjer ved utvikling av insulinresistens er vektøkning. Spesielt bukfedme. Fett som samles rundt organene og i buken. Dette er også meget ugunstig med tanke på hjerte-karr sykdom. I tillegg kan for mye insulin øke betennelser i kroppen.
En overflod av insulin kan forstyrre andre hormoner som gjør at disse virker dårligere. Man ser ofte at hvis man stabiliserer blodsukkeret så reduseres den hormonelle ubalansen og problemer som PMS, overvekt og akne blir tydelig redusert.
I tillegg er en del krefttyper som brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft sett i forbindelse med forhøyet blodsukker og insulinresistens. I USA er det kommet en ny studie på Alzheimers sykdom hvor denne blir kalt for diabetes type 3. De har i denne studien funnet sammenhenger mellom insulinnivået og et hvitt stoff som man finner i hjernen til folk med Alzheimer sykdom.
Et annet stoff som insulin påvirker er magnesium. Uten insulin ingen magnesium inn i cellene våre. Dette skaper problemer fordi magnesium gir energi til cellene og har ikke cellene energi vil ikke kroppen få det.
Poenget her er at hvis insulin ikke får virke som det skal i kroppen kan det by på mange problemer for kroppen vår. Så kort forklart ønsker vi ikke et forhøyet blodsukker, for da må kroppen skulle ut mye insulin. Skjer dette over lengre tid vil kroppen bli resistent mot insulin. Altså den reagerer ikke like godt når insulinet kommer ut i blodet og prøver å senke blodsukkeret. Blir man resistent er neste steg diabetes type 2.
Vårt blodsukker
Det er mye som blir bedre med et stabilt blodsukker, så hvordan kan vi holde det under kontroll.
Glukose er den typen sukker som brukes til energi av kroppen og den finnes i blodet vårt. Hjernen vår er følsom på blodsukkernivået og uten tilgang på dette vil den svikte eller fungere dårlig.
Hjernen står for 20-30% av kroppens totale energiforbruk og er flink til å bruke opp glukosen hvis man glemmer å fylle på. Dette er ofte en argument for å spise mye karbohydrater. Det som er viktig å vite her er at hjernen kan fungere helt fint på noe som heter ketonlegemer.
Ketonlegemer oppstår når kroppen forbrenner fett i stedet for karbohydrater. Hvis man faster, så er ketoner kroppen sin løsning og mange mener at hjernen fungerer best på ketonlegemer. Det positive med dette er at det begrenser nedbrytning av proteiner til glukose når man ikke har karbohydrater tilgjengelig og de fleste vev i kroppen kan bruke ketonlegemer.
GLUKOSE ER IKKE ESSENSIELT FOR KROPPEN
Kroppen kan dekke behovet for glukose ved å produsere det fra glyserol og aminosyrer(protein). Hva er optimalt behov per dag? Alt mellom 40 til 200 gram kan være optimalt. Dette er individuelt og vil variere.
Ønsker du å lære mer anbefaler jeg en bok av Jean Carper «Mirakelkost til din hjerne». Han sier følgende. «Når vi vet hvordan vi skal styre blodsukkeret, kan vi i meget høy grad påvirke hjernens intellektuelle og emosjonelle velvære»
Hvordan få et stabilt blodsukker?
Først og fremst anbefaler jeg et kosthold som er mer blodsukker stabilt. Jeg anbefaler å spise næringsrik mat, redusere stress og få en god fordøyelse.
Kostholdsråd
Her er de viktigste rådene for å stabilisere blodsukkeret. NB! Husk at vi er forskjellige og derfor vil det som hjelper en person ikke nødvendigvis være tilstrekkelig for andre. Det er symptombildet som bestemmer om situasjonen er under kontroll eller ikke.
- Kontroller din toleranse for karbohydrater, særlig stivelse og sukker. Noen tåler bare små mengder karbohydrater i en periode til balansen i kroppen er gjenopprettet.
- Spis protein til hvert måltid. Finn ut hvor mye protein du trenger hver dag.
- Spis når du er sulten. I balanse kan man gå i 4-5 timer uten mat. Blir intervallene større, kan du legge inn et mellommåltid.
- De fleste vil ha glede av en godt sammensatt frokost som holder deg mett til lunsj. Men i balanse kan mange klare seg uten mat noen timer etter å ha stått opp. Så ikke stress med frokost hvis du ikke er sulten.
- Den tradisjonelle norske matpakken er ikke den optimale lunsjen for en med ustabilt blodsukker. En salat med proteiner og en olivenoljedressing, er en mye bedre løsning.
- Ikke være redd for naturlige, ubearbeidede felttyper. Smør, fløte, oliven og kokosolje er alle velprøvde og gode felttyper som bidrar til å holde deg mett og har liten innvirkning på blodsukkeret.
- Sats på mat med lav GI (glykemisk indeks). Vær spesielt nøye med valg av brød hvis du spiser det. Bak det helst selv med korn som er bløtlagt dagen før og bruk gjerne surdeig.
- Ved ustabilt blodsukker bør matvarer med sukker og hvitt mel kuttes ut. Hvis du spiser mat med høy GI, spis den sent i måltidet og helst etter mat med lav GI. Det betyr at det er OK med en liten søt dessert etter proteiner og fett. Dette har jeg testet på meg selv og det stemmer. Økningen av blodsukkeret var mye lavere da.
- Reduser stresset i livet ditt. Stress kan faktisk øke blodsukkeret.
Kosttilskudd
- Sørg for å få i deg nok vitaminer, mineraler og sporstoffer, da mange av disse er med på å sikre et stabilt blodsukker. Helst via kosten med god og næringsrik mat.
- C-vitamin i litt større doser, 500 – 1000 mg 3 ganger daglig kan fungere.
- Omega-3 som alfalinolensyre, EPA, DPA og DHA. Omega-3 bedrer insulinfølsomheten og hjelper til med å regulere blodsukkeret.
- Kanel viser seg å ha gode egenskaper og bidrar til stabilt blodsukker. I kanel finnes det et stoff som ikke er bra for oss i store doser, så ikke bruk for mye.
Oppsummering
Et stabilt blodsukker er viktig for god helse. I dagens samfunn er maten ofte preget av mye karbohydrater som fører til at kroppene våre må skille ut mye insulin og som på sikt fører til insulinresistens og utvikling av diabetes type 2. Det antas at rundt 552 millioner mennesker vil ha diabetes type 2 innen år 2030. Dette er prognosen til verdens helseorganisasjon.
Så et av hovedfokusene når man ønsker å forbedre helsen sin er å fokusere på et kosthold som stabiliserer blodsukkeret. Holde seg til mat som er naturlig og ikke prosessert er alltid en god vei å gå. I tillegg anbefaler jeg å lage maten fra bunnen av. Her kan det også være lurt å se tilbake til hva man gjorde før i tiden. Da tenker jeg på fermentering og syrning av mat. Dette øker næringsinnholdet og gjør det enklere for kroppen å ta opp næring.
Jeg har ikke skrevet så mye om andre konsekvenser i denne artikkelen, men konsekvensen av insulinresistens og diabetes type 2 er ofte pådriver av enda flere kroniske sykdommer.
Håper du har lært noe fra denne artikkelen og send meg gjerne en melding på Instagram, hvis du har noen spørsmål rundt dette eller andre ting. Du finner meg på @robert.grane på Instagram.
Til slutt vil jeg legge ved en anbefalt Youtube film som går nærmere innpå insulin og glukagon. Absolutt verdt å se hvis du vil lære litt mer.
Se videoen HER
Har du lyst å lære mer om kosthold og sunn livsstil? Last ned en av mine gratis guider.
